Ordliste > b > besmirke
har besmirket
Verb i perfektum partisipp.
De har besmirket seg selv flere ganger.
Verb
Grunnform: besmirke
- besmirker (presens)
- besmirket (preteritum)
- har besmirket (perfektum)
- besmirke (infinitiv)
- Besmirke betyr å vanære eller å bringe skam over noen eller noe. Det kan også bety å bringe noen eller noe i vanrykte eller å gjøre noen eller noe til latter.
De har besmirket seg selv flere ganger.
Han besmirket seg selv i går.
Hun besmirker seg selv.
Jeg prøver å besmirke ham.
